Hjemme uten jentene

Vi er veldig glad for at jentene er paa skolen. Men 'mama'(mamma) er ikke saa glad. Hun savner dem og syns det er helt grusomt at de ikke er hjemme. Det er en regel paa kostskolen at barna ikke faar komme hjem mer enn en gang pr.mnd. Siste helgen i hver maande. Paa denne maaten faar de konsentrert seg fullt ut om skole og fag og glemmer etterhvert hjemlengselen.
Jentene selv er fornoeyd og satser alt de kan paa skolen. Melida og Mere faar naa spesialundervisning paa ettermiddager og kvelder for aa ta igjen de andre.
16.juni er Afican Child Day og da var det feiring paa skolen med dans, sang og god mat("pilau"-kryddret ris med poteter og kjoett). Anjera serverte og baade Melida og Mere fikk vaere med i koret! De har verdens vakreste stemmer!
Douglas og jeg hadde 'orientation day' paa jobben og selv om vi hadde veldig lyst til aa komme paa skolen, maatte vi staa over. Men Barnabas var der og syns det var veldig fint aa se dem. Han er stolt over soestrene sine og veldig glad i dem.

Men hjemme hos oss har det vaert noen toeffe uker. Mama har det vondt og savner jentene.
Vi andre syns det er vanskelig aa vite hva vi skal gjoere og hvordan vi kan hjelpe henne.
Neste uke kommer 'baba'. Han heter William. Han maa reise fra Kigoma(helt vest ved Tanganiqa sjoeen der familien er fra) og det tar ham kanskje 3-4 dager hit til oss. Men det skal bli fint aa ha ham her. Mama trenger stoetten hans.

klem fra kristin