Kabada sisters school life

School

2008-02-26T12:16:00.002+01:00

Sunday we went to visit the girls at school. It was so nice seeing them again.
Melida is enjoying her time in class a lot, and is making great progress. Even though she’s still trailing, the teachers say she’s doing well, and they’re all impressed with her!

School is very hard for Meresiana. She has difficulties understanding what the teachers are saying. Most of the teaching is in English, and for Mere who has only just started talking Swahili, it’s a difficult transition.
We also wonder whether she has special learning disabilities, possibly dyslexia.
Mere’s got a young, female teacher called Immacurate. Immacurate loves Mere and is very concerned that they find where her problems lie and how to best help her. She has now offered to give special tutoring for Mere after school, which they will begin in March.

Last Saturday there was a field trip to Dar es Salaam where they visited the Coca Cola factory and Celtel (one of the largest mobile network providers). Of course they loved it, they all got to drink Coca Cola and they had a grand time!
The girls had a lot to tell about when the first coke had been made etc.

Next Saturday we hope the girls can come home for a visit. Mama and Baba are going to Kigoma (their home village) and they’d love to have one day at home with the girls before they leave.

Skolen

2008-02-26T08:35:00.003+01:00

På søndag var vi på skolen for å besøke jentene. Det var veldig hyggelig å se dem igjen.Melida trives kjempegodt i sin klasse og gjør en veldig god innsats. Selv om hun fremdeles henger litt etter de andre, så sier lærerne at hun gjør det veldig bra. De er imponert over henne!

Meresiana syns det er veldig vanskelig på skolen. Hun klarer ikke å henge med og forstår ikke hva lærerne sier. Det meste av undervisningen går på engelsk, så for Mere som såvidt er blitt vant med å snakke Swahili, er det en vanskelig overgang.
Vi lurer også på om hun kan ha spesielle lærevansker, muligens dysleksi.
Mere har en ung, kvinnelig lærer ved navn Immacurate. Immacurate er glad i Mere og veldig opptatt av å finne ut hvor problemene ligger og måter å hjelpe henne på. Hun har nå tilbudt seg å ha spesialundervisning for Mere etter skoletid, og skal begynne med det i mars.

Forrige lørdag var skolen på studietur til Dar es Salaam hvor de besøkte Coca Cola-fabrikken og Celtel (en av de største mobilnettverkleverandørene). De syns selvfølgelig det var kjempegøy, og alle fikk drikke Coca Cola og det var stor stas!Jentene hadde mye å fortelle om når den første Colaen ble laget osv.

Neste lørdag håper vi at jentene kan komme en tur hjem. Mama og Baba skal på tur til Kigoma (hjemlandsbyen) og vil gjerne ha en dag hjemme med jentene før de drar.

New school year!

2008-01-18T13:42:00.000+01:00

During Christmas my sisters and brother managed to collect enough money for the whole first term by selling Christmas cards, shawls and custom-made utility articles. So I am hoping we have a lot more readers now, and I can imagine there are many who wait to hear about what is happening with the girls. First and foremost – on behalf of the girls, Douglas and myself – I want to thank my siblings, everyone who has been helping and everyone who has bought Christmas cards or donated money. You have no idea how much this means to us!

The girls have now started first term of the 2008 school year. A school year lasts from January till the end of November, with long holidays in June and two other short breaks. We have no information yet as to when exactly these breaks will be.

All three have to continue at the same level as last year. Here they have to pass their end-of-term exam by more than 50 % to be moved to the next level. Our girls didn’t make it in 2007, but that is not strange as they only started in the 2nd term, and has been lagging behind a little all the time. All things considered, I actually think they scored pretty high, and have high hopes for this new year.

The day before school started, the girls and I went shopping to buy soap, lotion, new socks etc. – things they need for the new term. The school will not accept them unless they bring everything they need from home. An all-girls shopping trip to the market is always enjoyable. In addition, they were all given school rucksacks by my sister Maria in Norway, one for each!

Paying the school fee took time, as usual. We had to wait in the office for 1.5 hours while the secretary very slowly, but surely, wrote the receipts – by hand – for each individual item we paid for – school fee, graduation fee, medication etc.

During the holidays the girls have continued their special training with Amy. I am pleased and proud to pronounce that they now chat to eachother about everyday matters in English! “Mere, may I have water please”, “good night my sister, sleep well”, “thank you and same to you”.And how about this one; “I am going to sleep” –“are you sure?” “yes, hundred percent!” hahaha yes, I think they are getting pretty ”advanced”.It is boiling hot down here these days, and we wish Anjera, Melida and Mere good luck with their first term!

Nytt skoleaar!

2008-01-18T12:53:00.000+01:00

Blog 17 jan 08
I løpet av julen har mine søsken klart å samle inn nok penger for hele første termin ved salg av julekort, sjal og spesiallagde bruksgjenstander. Så jeg håper da vi har mange flere lesere nå, og kan tenke meg at det er mange som venter spent på hva som skjer med jentene. Først og fremst må jeg få lov til, på vegne av jentene, Douglas og meg selv, å takke mine søsken, alle som har hjulpet til og alle som har kjøpt julekort etc eller gitt pengegaver. Dere aner ikke hvor mye det betyr for oss.

Jentene er nå i gang med første termin i skoleåret 2008. Et skoleår varer fra januar til slutten av november, med en lang ferie i juni og to andre korte ferier. Vi har ikke fått informasjon om nøyaktig når feriene er ennå.

Alle tre må fortsette på samme klassetrinn som ifjor. Her er det nemlig slik at man må få mer en 50 % rett på eksamen ved skoleårets slutt for å komme videre til neste klassetrinn. Våre jenter klarte ikke det i 2007, men det er ikke så rart siden de begynte til andre termin ifjor og dermed har hengt litt etter hele veien. Jeg synes igrunn de skåret ganske bra, forutsetningene tatt i betraktning, og har store håp for det nye året.

Dagen før skolen begynte var jentene og jeg på handletur for å kjøpe såpe, lotion, nye sokker osv. som må til for den nye terminen. Skolen vil ikke ta dem imot om de ikke har med seg alt de trenger hjemmefra. Det er alltid koselig med jentetur på markedet. Dessuten har de fått flotte ransler fra min søster Maria, fra Norge. En hver til alle tre!
Å betale school fee tok som vanlig lang tid. Vi satt på kontoret i 1,5 timer mens sekretæren meget sakte, men sikkert skrev kvitteringer for hånd for hver enkelt ting vi betaler for – school fee, graduation fee, medication etc.

I ferien har jentene hatt spesialundervisning med Amy igjen. Jeg kan med glede og stolthet fortelle at de nå faktisk konverserer med hverandre om hverdagslige ting på engelsk! “Mere, may I have water please”, “good night my sister, sleep well”, “thank you and same to you”.Og denne her da; “I am going to sleep” –“are you sure?” “yes, hundred percent!” hahaha ja da syns jeg det begynner å bli ganske ”advanced”.

Ellers så er det kokende varmt her nede om dagen, så vi får bare ønske Anjera, Melida og Mere lykke til med denne første terminen!

Dear all,

2007-10-19T10:09:00.000+02:00

I realize that I am not able to do these blog posts very often. However, I will try to blog at least once a month from now on.
Firstly, I would like to share one piece of good news, and that is that my cousin in Norway has offered to translate all the posts to English so that everyone can read them, not only Norwegians. Her name is Kathrine and I would like you all to know how much we appreciate her help, enthusiasm and encouragement.
We would also like to thank those of you who have joined the group on Facebook and showed interest to contribute.

I have to say that the past few months have been amazing. My siblings in Norway and their spouses have done so much and things are really starting to happen now!
The wonderful thing about this is that Anjera, Melida and Mere participate themselves and in a nice way this whole thing unites us all. The whole Kabada family feels they know my siblings, even though they haven’t met each other yet.

A couple of weekends ago we sat down and drew pictures for Christmas cards we want to sell in a fund-raiser. The girls just loved it and they know they are doing it to help collect money for the school fees. We also took photos. I taught them how to use the camera and they ended up taking all the pictures for the Christmas cards themselves!
And it’s sooooo funny because every time the girls do something at home, then baba (their father) comes along and says that he knows very well how to do it. So that day he was like “oh, are you drawing? I know how to draw!” Then he spent a couple of hours in his room and came out again with a drawing of a cow! A few hours later he came back again with a new drawing – this time of a police officer. He glued it on the wall! Hahahaha rofl

The girls are back in school. They have gotten a new matron whom they all like very much. Her name is Josee and she is a caring, warm and big-hearted young woman.
I also met their friends. Every time we come back from a weekend at home, Mere’s best friend, Mogi, comes up and helps her carry her school bag! It is so charming.
Mogi is in Mere’s class and she is kind of a shy girl too. But the nice thing is that together they are not that shy! The other girls told me that Mere talks much more now and plays and laughs and seems much freer, especially when she is with Mogi.
Anjera’s best friend is Judith, the head girl of the school. She likes to sing as well and together they sing, tell stories and do homework. Anjera also told me that they help each other out making the beds and doing the laundry, which she says is part of the reason why they are such good friends… :)

As some of you already know, Anjera has been ill recently. She has had stomach problems and it’s been a great hassle finding out what it is. We ended up, after one and a half week, going to a clinic in Dar es Salaam. We got the best doctor I have ever met in this country to help us and it was such a relief (expensive, but worth it). They did all appropriate tests and an ultrasound scan and found out what the problem was. Now she has some very strong pain killers and is back in school feeling much better. We are waiting for a specialist to come back from a journey and then she will do a small surgery.
I have chosen not to write exactly what it is for her privacy, but the important thing is that we now know what it is and that something can be done about it.

Well, I will end this post here.
Have a great day everyone and thank you for your help!

(Written by Kristin Oct 18th 2007)

Happy days at home!

2007-08-17T13:31:00.000+02:00

Hi!

It's been a while since my last post...

The girls have had holidays, they've been home for two weeks now, with two more to go. Mama is very happy to have them home, and they're also enjoying having some time off. It's also great for me having them around. They are three lovely girls, full of life and joy. They thrive on learning and each have a sound inquisite nature.

Anjera is a natural, she acquires knowledge easily. She's doing well at school, and her only complaints are about unbalanced meals and sweaty shoes! (They have to wear socks and fake leather shoes the entire time - here right on the Equator...!) Every day they're served "ugali maharage", perhaps with spiced rice and vegetables at weekends. "Ugali maharage" is a cornflour mash served with boiled kidney beans. It's the most common dish down here, whether it's on school or at home.

Melida is doing well in English, and is also enjoying school life. But she's a bit restless still (only fourteen...) so sometimes she finds it hard to concentrate. And as everybody in her class started school before her, she's still got some catching up to do.

Things are a bit slower for Meresiana, but there's been progress. She's just learned the alphabet, and now she dares speak a little more - both in Swahili and English. She's quite shy, and it's progress for her simply coming out of her own, shy world. We only call her Mere, by the way, and she's the youngest of 9 siblings! Last weekend I heard that 'the youngest' means 'buchilo' in Kiha (the tribe language) ... I thought that was so cute!

The girls LOVE to sing!! They sing all the time, in perfect pitch and with beautiful voices. One Sunday they went to church with some other girls from school, and they made 2000 shilling (about GBP 1 / USD 1.80) on their singing, as people loved their singing! (It is common to give a little to "performers" if they're good.)

Today a Norwegian friend of mine, Silje, will come over to learn a few Swahili children's songs from the sisters. Silje came to Tanzania a few months back and is now working at the Bagamoyo College of Arts as a music teacher - a Peace Corps project. She's a singer and has an incredible voice. She wants to start a children's choir next, and that's why she asked the girls to help her learn some songs. So tonight we'll have a blast!

And then there's Amy, a British volunteer who's here to work with our organisation, and who's offered to help with the girls' English over the holidays. She comes in every afternoon and it's great! She's very committed and has a lot of fun with the girls. I think it's going to pay off when they go back to school.

Well, that's it for now, back to work - have a great weekend all!

Glade tider hjemme!

2007-08-17T08:45:00.000+02:00

Hei!
Det har gaatt en stund siden jeg skrev sist....
Jentene har skoleferie. De har vaert hjemme i to uker naa og har to uker igjen.
Mama er veldig glad for aa ha dem hjemme, og selv syns de det er deilig med ferie. Jeg syns ogsaa det er veldig fint aa ha dem hjemme. De er tre herlige jenter fulle av liv og glede. De syns det er kjempegoey aa laere og er nyskjerrige paa livet.

Anjera tar ting lett og syns det gaar bra paa skolen. Det eneste hun klager paa er ensidig mat og svette sko!(de maa jo ha paa seg sokker og "fake" laersko hele tiden her rett under ekvator)
Paa skolen faar de "ugali maharage" hver dag og kanskje krydret ris og groensaker i tillegg i helgene. "Ugali maharage" er en maismel-stappe servert med kokte brune boenner og denne retten er det som er mest vanlig baade paa skoler og i vanlige hjem her nede.
Melida er flink i Engelsk og syns ogsaa det gaar greit paa skolen. Men hun har litt mye krutt i kroppen ennaa(fjortis vettu) saa hun har litt vanskelig for aa konsentrere seg. Og ettersom de andre i klassen startet foer henne, henger hun fremdeles litt etter.
Meresiana gaar det langsomt med, men det gaar ihvertfall fremover. Alfabetet begynner aa sitte og hun toer aa snakke mer, baade paa Swahili og Engelsk. Hun er jo ganske sjenert og det er et framskritt for henne bare aa komme seg ut av sin lille sjenerte verden.
Vi kaller henne forresten bare for Mere og hun er den yngste i en soeskenflokk paa 9! Forrige helg laerte jeg at paa Kiha(stammespraaket) heter yngstemann "buchilo".... jeg syns det var ganske soett!

Ellers kan jeg fortelle at jentene ELSKER aa synge!! De synger hele tiden og har knallrene og vakre stemmer. En soendag hadde de vaert med noen andre jenter fra skolen i kirken og sunget og da hadde de tjent 2000 shilling(ca 10 kroner) paa aa synge siden folk syns de var saa flinke! (det er valnlig her aa gi "performers" smaapenger hvis man syns de er flinke)
Og naa i ettermiddag kommer en norsk venninne av meg, Silje, over til oss for aa laere noen Swahili barnesanger av dem. Silje kom hit for et par maaneder siden og jobber naa paa Bagamoyo College og Arts som musikklaerer under et Fredskorps prosjekt. Hun er sanger og har en utrolig flott stemme. Hun har tenkt til aa starte et barnekor og det er derfor hun har spurt om jentene kan hjelpe henne med aa laere henne noen barnesanger. Saa det blir kult ikveld!

Og saa har vi Amy, en britisk frivilligarbeider som er her for aa jobbe for organisasjonen vaar, som har tilbudt seg aa undervise jentene i Engelsk naa i ferien. Saa naa kommer hun hver ettermiddag og det er kjempebra. Hun er skikkelig flink og hun og jentene har det veldig goey sammen. Jeg tror det kan bli en kjempefordel for jentene naar de kommer tilbake paa skolen.

Naa faar jeg si hade og god helg og jobbe videre.
Klem Kristin

2007-06-25T11:31:00.000+02:00

Hjemme uten jentene

2007-06-25T10:28:00.000+02:00

Vi er veldig glad for at jentene er paa skolen. Men 'mama'(mamma) er ikke saa glad. Hun savner dem og syns det er helt grusomt at de ikke er hjemme. Det er en regel paa kostskolen at barna ikke faar komme hjem mer enn en gang pr.mnd. Siste helgen i hver maande. Paa denne maaten faar de konsentrert seg fullt ut om skole og fag og glemmer etterhvert hjemlengselen.
Jentene selv er fornoeyd og satser alt de kan paa skolen. Melida og Mere faar naa spesialundervisning paa ettermiddager og kvelder for aa ta igjen de andre.
16.juni er Afican Child Day og da var det feiring paa skolen med dans, sang og god mat("pilau"-kryddret ris med poteter og kjoett). Anjera serverte og baade Melida og Mere fikk vaere med i koret! De har verdens vakreste stemmer!
Douglas og jeg hadde 'orientation day' paa jobben og selv om vi hadde veldig lyst til aa komme paa skolen, maatte vi staa over. Men Barnabas var der og syns det var veldig fint aa se dem. Han er stolt over soestrene sine og veldig glad i dem.

Men hjemme hos oss har det vaert noen toeffe uker. Mama har det vondt og savner jentene.
Vi andre syns det er vanskelig aa vite hva vi skal gjoere og hvordan vi kan hjelpe henne.
Neste uke kommer 'baba'. Han heter William. Han maa reise fra Kigoma(helt vest ved Tanganiqa sjoeen der familien er fra) og det tar ham kanskje 3-4 dager hit til oss. Men det skal bli fint aa ha ham her. Mama trenger stoetten hans.

klem fra kristin

Flere uventede utgifter

2007-05-25T08:46:00.000+02:00

Samme etter middag som jeg hadde postet forrige blogg, kom jentene loepende hjem med en liste fra skolen over ting de fremdeles ikke hadde.
Toeyvask saape, sandaler og kanga (et stoffstykke a la sarong som alle kvinner i Tanzania bruker til alt mulig) og hengelaaser til boksene.
Laererne hadde sagt at de maatte forte seg, saa avsted bar vi ned til markedet.

De hadde jo egentlig sandaler ('flip flops'), med de maatte da ha en spesiell type som heter 'yeboyebo' som kan minne om "crocks". De skal visst holde lenger.
Da jeg spurte hvorfor de maatte ha kangaer, var det fordi laererne syns haandklene dems var for smaa. Det saa jeg ifra til laererne at jeg ikke gaar med paa.
Hengelaaser for boksene er jo viktig slik at ting ikke blir stjaalet.
De maa ogsaa ha nattkjoler. Det faar man ikke kjoept i noen butikk i Bagamoyo, saa vi maa vente til mandag da det er det ukentlige markedet som heter TopTop. Der kan man faa tak i alt mellom himmel og jord.

Vi har ogsaa blitt tilkalt til moete med laereren til Melida. Han mener at hun ligger bak resten av klassen og foreslaar tuition.(ekstraundervising) Laereren til Mereciana dukket ogsaa opp og mente det samme. Mereciana har jeg lenge sett at trenger mye hjelp. Hun snakker 'Kiha" (stammespraaket) og har vanskelig for aa forstaa alt paa Swahili. Og naa maa de begynne aa bruke mest mulig Engelsk, saa jeg forstaar godt at det er litt vanskelig for henne.
Hun kan ha veldig godt av litt ekstra oppfoelging.
Hun har forresten vist veldig positiv femgang naar det gjelder skrivingen!
Naar det gjelder Melida tror jeg det handler mer om at de starter i andre termin saa hun har gaatt glipp av tre mnd av skoleaaret og ligger dermed bak. Hun laerer fort og jeg tror at hun bare maa ta i et godt tak for aa ta igjen de andre. Med litt ekstraundervisning paa ettermiddagene tror jeg det skal gaa veldig fint.

God helg alle sammen!

Finalize school fees...

2007-05-22T12:03:00.000+02:00

Hei!
Forrige gang skrev jeg at jeg haapet at alt kom til aa gaa bra og det ikke kom opp noe nytt og uventet....
Vel vel, det kom opp baade det ene og det andre.
Foerst viser det seg at vi har faatt feil opplysninger naar det gjelder hvor mye vi maatte betale dette foerste terminet. Istedenfor 250000tsh pr pers er det 370000 pr pers.. heldigvis har soesknene mine i Norge klart aa samle inn mer enn vi hadde beregnet, saa Maria satt over de resterende pengene vi trengte forrige mandag.

Det er helt utrolig typisk at saannt skjer. For meg var det helt aerlig ingen overraskelse, selv om det er utrolig irriterende. Jeg er etter hvert blitt vant til saannt siden det skjer over alt her nede; -man spoer om informasjon og faar opplyst kanskje en broekdel av alt man trenger aa vite.

Saken er at det er 3 termin i et skoleaar og det foerste terminet koster litt mer enn de to neste.
2.mai var starten paa 2.termin, derfor trodde vi(og jeg spurte rektor 3 ganger for aa vaere sikker) at vi skulle betale for 2.termin.
Men saa viser det seg da at siden det er deres foerste termin paa skolen, maa de betale som om det var 1.termin.

Og igaar da vi var der for aa betale de resterende pengene(vi maa jo inn til Dar for aa faa tatt ut penger), viser det seg i tillegg at det er fem ting som ikke staar paa informasjons-skrivet fra skolen;

African Child Day –dette er en feiring den 16.juni for alle frikanske barn. Det blir da kaker og brus og diverse. Alle foresatte maa betale ’donation’ paa tsh 5000 (ca 25kr)

Svoemming – andreklassinger drar til et svoemmebasseng en gang i maaneden for aa laere aa svoemme. Tsh 5000 for Mereciana (ca 25 kr)

Graduation fee –maa betales naa selv om det ikke er foer i slutten av barneskolen! Tsh 5000 (ca 25 kr)

Lommepenger – foresatte maa betale tsh 5000 til skole som lommepenger. Jentene maa da gaa til kontoret for aa signere ut lommepenger naar de trenger. Dette kan vaere til nytt skopuss, saape etc. Skolen gjoer det paa denne maaten for aa forsikre at penger ikke blir stjaalet.

Haar-penger – foresatte maa betale for ’haarpleie’. Afrikanere kan jo ikke bare boerste haaret hver morgen saann som vi kan. Det krusete haaret maa enten barberes eller flettes (noe man ikke kan faa til selv). Skolen samler da inn pengene; tsh 3000 for barbering eller tsh 6000 for fletting. Jentene signerer ut penger for hver gang de trenger aa ordne haaret. Ca en gang i uken. Som dere ser paa bildene har vaare jenter barbert hodet og kommer til aa fortsette med det.

Men naa er alt i orden og jentene er paa skolen!
Mama syns det er dumt at jentene ikke er hjemme hos henne, men det er noe hun maa venne seg til. Skole er viktigere.

School fees!

2007-05-11T09:42:00.000+02:00

Hei igjen!
Douglas kom ikke hjem fra Dar foer paa onsdag! Han har vaert der p.g.a. jobb-ting.... Det er another long story som ikke har noe med jentene aa gjoere. Men stakkars mannen har da tilbrakt 3 hele dager paa Immigration Office i Dar uten fullstendig vellykket resultat og var utslitt!!! Igaar laa han flat ut paa senga nesten hele dagen. Dar es Salaam er SLITSOMT. Saerli g korrupte government offices uten air conditioning eller kundeservice.

Men!; han fikk tatt ut de siste pengene paa tirsdag og akkurat naa mens jeg skriver dette saa er han i banken for aa betale school fees! endelig! Deretter gaar han over til skolen for aa betale de tingene som maa betales der.
Saa naa haaper jeg alt gaar bra og det ikke kommer opp noe nytt og uventet... you never know...

Om noen ikke skjoenner hvorfor jeg skriver saa rart saa er det fordi jeg sitter paa et engelsk tastatur uten vaare tre ekstra norske bokstaver.
I tillegg er vel norsken min delvis gebrokken.... hehehe etttersom jeg lever i en Swahili/Engelsk/Kiha(stammespraak)-verden! ;) Norsk saann ca. en gang i mnd...

ha en god helg alle sammen!

Fra Tirsdag 8 mai

2007-05-11T09:28:00.000+02:00

Jeg satt å tenkte igår etter en koselig kveld med jentene hjemme. Det er så utrolig mye de ikke vet om! Ting som jeg ikke engang tenker over at jeg vet!
Vi satt å pratet om hvordan de snart ville kunne snakke engelsk og at Mereciana nå nesten skriver navnet sitt helt uten hjelp.(ja, hun er 12 år!) Og så tullet vi med at mama kunne lære å skrive og lese også. Hun har nemlig aldri gått på skolen og jeg er usikker på om hun kunne lese eller skrive før hun ble blind. Så sa jeg at det fins jo et alfabet for blinde. At noen blinde kan lese bøker og sånn med spesielle bokstaver som på en måte er prikket inn i papiret. Det hadde de ikke hørt om før!
I Norge er det kanskje få som tenker over at vi har tilgang på absolutt all den informasjon vi trenger –og ikke trenger. Vi har tilgang på kunnskap. Bøker, filmer, Internet, TV osv. Vi lærer massevis hver dag via kilder vi ikke tenker over. Informasjon blir pumpa inn.
Det er jo selvfølgelig TV og radio her også, men bibliotek og Internet er ikke like lett tilgjengelig. Her i Bagamoyo er det to Internet cafeer hvor man må betale en sum som de fleste ikke har råd til. Det finnes et bibliotek, men de nyeste bøkene er utgitt på 1970-tallet! På skolene –både grunnskolen og videregående- har ikke elevene tekstbøker!
Jeg tenker tilbake på da jeg gikk på skolen i Norge... hehehe Vi behandlet ikke bøkene med noe særlig respekt. Og på videregående klaget vi fordi vi måtte betale for bøkene. Hvem tenkte ’åh så heldig jeg er som har allt dette her om som kan lære og forstå millioner av ting helt gratis!’
Men hvorfor skulle vi det? Det er sånn den verden vi kjenner er, det er slik systemet funker –og dermed tar vi det for gitt.
Men her nede har jeg insett verdien av all den informasjon vi der oppe i nord får helt gratis.

First days of school

2007-05-07T10:24:00.000+02:00

This will be our first blog post! We'll see how it goes...

Wednesday May 2nd was first day of school! The girls were incredibly proud with new, fancy school uniforms - pink and white with black leather shoes. Maria has deposited money for the first term via Western Union, but wasn't allowed to send more than NOK 4 000 (GBP 360 / USD 740). Which means there's NOK 2000 still lacking and the school won't let the girls live in or eat there before the whole sum has been paid. So Wednesday, Thursday and Friday they were in school till four, and then came back home to eat. Maria has sent the rest of the money to my account, and today (Monday May 7th) Douglas is in Dar es Salaam (the capital) to withdraw the money. Then we have to go the bank here in Bagamoyo to deposit the fee to the school's account. The receipt will be brought to school.

There's a long list of stuff the girls need and we had to go shopping for; pens and pencils, shoe polish, soap, tooth brushes, tooth paste, socks, underwear, waist-slips, rucksacks, gym socks etc. We also had to buy large metallic chests with padlocks, to keep the girls' belongings in school from being stolen. Douglas got hold of these containers in Dar on Friday. Barnabas (Douglas' little brother and big brother to the girls) went shopping with the girls on the 'top pop' market (the local Monday market) and found most of what they needed. When we went through the list, we saw they hadn't bought any underwear - they didn't dare tell Barnabas that! Things are a little different here from Norway; the girls had to go with me, another girl, to buy underwear... Thursdays are gym day and for that they're wearing green T-shirts, dark blue skirts and trainers. Can you imagine doing exercise in a skirt? Ugh... All the girls needs compression shorts underneath...

The weekend was taken up by homework. Anjera borrowed the books from a school friend and has taken copy of 20 pages in English! In this country pupils haven't got school books, only exercise books. The teacher writes on the board, and the pupils copy. Then they must try and remember what was said, and understand what they have written... Anjera's 20 pages were about the union between Tanzania and Zanzibar and she understood it quite well, even though she only just started learning English. She picks up easily and thinks homework is fun.

Melida is a typical teenager, alright! Giggles and laughs all the time and frequently cracks up completely. She's sometimes little and sometimes a big girl, and is too restless to sit still too long. She's been working on maths over the weekend.

Meresiana is the youngest. She's both shy and tough at the same time. Last night she learnt how to spell her name. The 's' and the 'd' was hard, and tended to be written the wrong way round. But after 20 tries she was doing pretty well...

Other news - we've finally got power in our house, and Saturday we had a crash course in how to use an electric cooker. Hihihi - I sat there laughing; it was sooo comical with all three standing around Douglas, completely absorbed in this weird and rather scary machine! But it was very important with a quick introduction, so noone hurts themselves or sets the house on fire... Last night we watched 'Beauty and the Beast' on film on our laptop - the very first film the girls had ever seen! So nice.

Well, better get back to work, and I promise to write as often as possible.

(Written by Kristin)

First days of school

2007-05-07T09:46:00.000+02:00

Jeg kan vel skrive paa norsk. Dette blir da den foerste blogen vi har! Vi faar se hvordan dette gaar...

Onsdag 2 mai var foerste skoledag! Jentene kom hjem stolte som bare det med nye, fine skoleuniformer -rosa og hvite med svarte laersko.
Maria har satt over penger for foerste termin via Western Union, men hun kunne da ikke sende mer enn NOK4000. Dvs at det mangler NOK2000 og skolen kan ikke la jentene begynne aa overnatte eller spise der foer hele summen er betalt. Saa onsdag, torsdag og fredag var de paa skolen frem til klokken fire og deretter kom de hjem for aa spise. Maria har satt over de resterende NOK2000 til min konto, og idag(mandag 7mai) er douglas i dar es Salaam(hovedstaden) for aa ta ut pengene fra en minibank. Deretter maa vi gaa til banken her i Bagamoyo for aa sette skolepengene inn paa skolens konto. Kvitteringen bringes til skolen som bevis.

Det er en lang liste over ting jentene maa ha med seg naar de begynner og vi har maattet gaa paa shopping; penner og blyanter, skopuss, saape, tannboerste, tannkrem, sokker, truser, underskjoert, sekker, gymsko etc.
Vi maatte ogsaa kjoepe en stor metallboks med hengelaas som brukes til aa oppbevare jentenes eiendeler paa skolen slik at ting ikke blir stjaalet. Douglas fikk tak i boksene i Dar paa fredag. Barnabas(lillebror til Douglas og storebror til jentene) har vaert aa handlet med jentene paa 'top top'-markedet (det lokalet mandags-markedet) og de fikk tak i det meste.
Men da vi gikk igjennom listen, kom det fram at de manglet truser og de hadde ikke turt aa si det til Barnabas! Her er ting litt annerledes enn i Norge; jentene maatte gaa med meg som er jente for aa kjoepe undertoey...

Torsdag er gym-dag og da har de groenne t-skjorter og moerkeblaa skjoert og joggesko. Kan dere tenke dere aa gymme i skjoert!? huff.... Alle jentene maa ha sykkelskjorts under...

Helgen har gaatt med paa lekser. Anjera har faatt laane boekene til en klassekamerat og skrevet av over 20 sider paa engelsk! Her i landet har elever ikke skoleboeker, kun skriveboeker. Laereren skriver paa tavlen og elevene skriver av. deretter maa de proeve aa huske hva som ble sagt og forstaa hva de har skrevet. Anjera's 20 sider handlet om unionen mellom Tanzania og Zanzibar og hun hadde ganske god forstaaelse selv om hun saavidt har begynt med engelsk. Hun tar ting fort og syns det er morsomt med skolearbeid.

Melida er en skikkelig 'fjortis'! Fniser og ler hele tiden og faar stadig vekk latterkrampe. Hun er noen ganger liten og noen ganger stor og har litt for mye mark i kroppen for aa sitte stille lenge. Hun har holdt paa med matte i helgen.

Meresiana er minstemann og baade sjenert og toeff paa samme tid. Igaar kveld laerte hun aa skrive navnet sitt. s-en og d-en er vanskelig og havner lett litt bak/fram. men etter 20 ganger begynnte det aa gaa bra...

Dessuten har vi endelig faatt stroem i huset og paa loerdag var det innfoering i bruk av elektrisk komfyr. hihi jeg satt og lo; det ble saa vittig med alle tre staaende rundt douglas doedsinteressert i denne rare og ganske skumle maskinen! Men det var viktig med innfoeringen saa ingen skader seg eller huset brenner opp....

Igaar kveld ble det 'Beauty and the beast' paa film paa laptopen. aller foertse folm for jentene ever. Koselig.

Naa faar jeg komme meg tilbake til jobb og skal proeve aa skrive saa ofte sm mulig...